Forsvarsministeren: Utforming av avskrekking i nordområdene er et særlig nordisk ansvar

I helga møttes Natos forsvarssjefer i Oslo til konferanse i Natos militærkomité. Til stede lørdag var også Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

«Nato i nord» er punkt nummer én i Grams tale til de 31 allierte forsvarssjefene, samt sjefen for den svenske Försvarsmakten.

– Nordområdenes relevans som en scene for global konkurranse øker stadig. En stor del av Russlands kjernefysiske kapabiliteter er lokalisert på Kolahalvøya. Betydningen av slik kapabiliteter har vokst proporsjonalt med nedgangen i Russlands konvensjonelle kapabiliteter.

I forlengelsen rettet også forsvarsministeren et sideblikk på blant annet norsk-russisk fiskerisamarbeid i nord:

– De enorme mengdene naturressurser i nordområdene er viktig for oss alle. Ikke bare for Norge og Russland. Vi deler et felles ansvar for å utnytte og bevare disse ressursene – både i vår tid og for framtidige generasjoner. For å oppnå dette, er grunnlinjen sikkerhet og forutsigbarhet. Nato er og vil forbli den viktigste sikkerhetsleverandøren av fred og stabilitet i området.

Balansering

Forutsigbarhet vis-à-vis Russland er et sentralt stikkord i den norske nordområdepolitikken som fortsatt streber etter lav spenning i nord.

Det samme er kalibrering – eller nøye justering – av avskrekkingen overfor naboen i nordøst, som Gram også vektlegger i en nordisk kontekst:

– Vår avskrekkende posisjonering i regionen vil vokse seg sterkere ettersom vi ønsker Finland og Sverige velkommen inn i alliansen. De allierte i regionen har et spesielt ansvar for å utvikle Natos avskrekking i nordområdene. Både når det gjelder troppebidrag og kalibrering av [avskrekkende, journ. anm.] posisjonering, sier Gram.

Kalibrering består i å drive avskrekking med visse modererende eller beroligende grep for å unngå å provosere russisk side.

Med Finlands inntreden i Nato og Sveriges nærliggende medlemskap, har Norges selvpålagte militære restriksjoner for slik justering kommet i spill. Flere har pekt på behovet for viss samkjøring med finsk og svensk side på dette feltet.

I ovennevnte utsagn synes forsvarsministeren å ta til orde for at utformingen og utføringen av avskrekking i nord i første rekke skal være et nordisk anliggende – heller enn at definisjonsmakten deles for mye med og arbeidsbyrden faller for mye på andre allierte, eksempelvis amerikanerne og britene.

Infrastruktur

– Den avskrekkende posisjoneringen avhenger ikke bare av kommunikasjonslinjer til sjøs, men også strategiske kommunikasjonslinjer. Dette inkluderer infrastruktur i rommet og på havbunnen. En slik innsats er en enorm oppgave for alliansen i tida som ligger foran oss og bør ikke tas lett på, fortsetter Gram.

I forlengelsen viser han til det norsk-tyske initiativet om å etablere et Nato-senter for overvåkning av undersjøisk infrastruktur. Dette ble lansert november i fjor, og har etter sigende blitt godt mottatt i alliansen.

Ny styrkekommando

Forsvarsministeren framhevet også betydningen av å knytte alle de nordiske landene til en ny styrkekommando i Norfolk, USA. En slik samordning ble anbefalt av de nordiske forsvarssjefene, og kommandoen ble vedtatt etablert på Natos toppmøte i Vilnius i juli.

– Med alle de nordiske landene samlet i Nato, kan vi bedre høste fordelene av vårt veletablerte samarbeid ved å knytte alle nasjonene til Joint Force Command Norfolk. Mellom de nordiske nasjonene er det tett dialog om hvordan forsvarssamarbeidet bør utvikles for ikke bare å styrke forsvaret av denne regionen, men også for å gagne sikkerheten til alliansen som helhet.

– JFC Norfolk er på vei til å bli hovedkvarteret som er kapabelt til å ta styringen i den nordvestlige retningen. Vi må fortsette å forsterke vår innsats for å legge til rette for at dette kan skje før heller enn senere. Norge vil gjøre sitt for å sikre at JFC Norfolk skal møte kravene for å kunne lede sin regionale plan. Og SACEUR [Natos øverstkommanderende, journ. anm.] må bestemme når tida er inne, sier Gram.

Styrkekommandoen i Norfolk skal ha ansvaret for nordområdene og Atlanterhavet.

I dag, mandag, har for øvrig forsvarsministeren besøkt den store amerikanske atomubåten USS Florida, som for tida ligger til kai i Tromsø.  

Arktisk samling

Mandag har også de sju allierte forsvarssjefene i Arktis møttes til egne drøftinger i Oslo, melder det finske forsvarsministeriet.

Dagsordenen beskrives kun på overordnet nivå: Diskusjonene omhandler landenes forsvarssamarbeid, og hvordan den arktiske regionen påvirkes av Russlands krigføring mot Ukraina.

– Landene har som mål å styrke samarbeid og sikkerhet i den arktiske regionen som har økende strategisk betydning, blant annet i kjølvannet av klimaendringer, teknologisk utvikling og økonomisk potensial, skriver ministeriet.

De arktiske forsvarssjefene treffes regelmessig for drøfte sikkerhetsspørsmål, utveksle informasjon og bygge tillit gjennom åpen dialog, opplyses det.

Arktis var også på agendaen under et forsvarsjefmøte i Oslo i januar, som ble ledet av USAs forsvarssjef, general Mark Milley.

I august meldte for øvrig sjefen for det norske luftforsvaret at utvikling av et arktisk luftoperasjonssenter er i emning.

– Djerve steg

Overgripende tema for helgas konferanse var praktisk iverksetting av vedtakene på sommerens toppmøte om forsterkning av Natos forsvarskapasiteter og avskrekkende grep – særlig vis-à-vis Russland.

– Aldri før har Nato og nasjonale forsvarsplaner vært så tett knyttet sammen. Vi tar djerve steg for ytterligere styrking av avskrekking og forsvar, påpeker admiral Rob Bauer, leder for Natos militærkomité, i et innlegg lørdag.

Sentralt er de oppdaterte regionale planene for forsvar av alliert territorium i krise- og konfliktscenarioer.

– I dag har vi drøftet hvordan vi kan få disse planene til å fungere. Dette inkluderer å sette flere tropper i høyere beredskap; bygging og utvikling av kapabiliteter; tilpasning av Natos kommando- og kontrollstrukturer; mer tilrettelegging, som innbefatter logistikk, vertslandstøtte, vedlikehold, militær mobilitet, påfyll og forhåndsposisjonering av forsyninger – og avgjørende: mer kollektiv øving og trening.

– For å gi et eksempel: I 2024 vil alliansen holde sin største kollektive forsvarsøvelse siden den kalde krigen – Steadfast Defender. Over 40.000 soldater fra hele alliansen skal øve i Tyskland, Polen og de tre baltiske statene. En ny æra for kollektivt forsvar står foran oss, sier Bauer.

Nordisk innovasjon

Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, tar opp tråden fra Bauer og påpeker at Steadfast Defender også vil inkludere den nye nordiske øvingen Nordic Response.

I fjor tok Norge initiativ til å utvide den norskledede allierte øvingsserien Cold Response til et nordisk format.

– De fem nordiske landene har kommet sammen for å være vertskap for alliert øving og trening som del av Steadfast Defender. Nordic Response vil bli en viktig milepæl i felles nordisk integrasjon i Nato og i iverksettingen av våre nye planer, som vi har drøftet i dag, sier Kristoffersen.

– Jeg er svært glad for å ha med både Finland og Sverige her på møtet. Finland som vårt nyeste medlem, og Sverige som snart vil bli et. Integrasjon av alle de nordiske landene i alliansen er bra for Norge og våre naboland, og en styrking av Nato. I årene som kommer vil vi sammen utvikle nye grep for forsvar og avskrekking ved Natos nordflanke, framholder han.